2011, Oslo

Norsk folkemusikklag sit årlige seminar vart arrangert i Oslo 24. og 25. mars 2011. Seminaret ble holdt i lokalene til Riksscenen (Scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans), Grünerløkka.
Rapport fra Norsk folkemusikklags seminar 2011: Rytme - Dans - Dialekt

Den 24. mars åpnedes seminaret med følgende foredrag av Gediminas Karoblis Dr. Phil., Førsteamanuensis, NTNU og Mats Johansson Ph.D., Førsteamanuensis, HiT Rauland:

Dancing (a-) rhythmically: delay and anticipation
Gediminas Karoblis asks: How can we explain the fact that some dancers dance arhythmically in a good and others in a bad way? It seems that music (musicians) sets the order in motion for dancers. Dancers have to accept it for granted and those who dance, so to say, out of the rhythm are bad performers. However, more sophisticated analysis of bodily awareness shows, that there are both delays and anticipations in performance of dance and arrhythmia is rather normal than abnormal case. Then the question is: how to differentiate good arhythmia from bad? To summarize, the rhythm or the order of motion should be understood as intentional background for more flexible inter-play between delay and anticipation. Dancers and musicians thus become partners in mutual “rock around the clock” thus creating two parallel lines of movement consisting of numerous delays and anticipations.

Vad är metrum?
Mats Johansson presenterar och diskuterar olika perspektiv på begreppet/fenomenet metrum med särskild fokus på pols-/springarmusik i asymmetrisk tredelad takt. Presentationen tar utgångspunkt i utvalda inspelningar och diskuterar följande teman:
-Metrum som räkneverk – specificering av det tidsmässiga förhållandet mellan rytmiska enheter och nivåer (taktslag per takt osv.).
-Metrum som ett accentueringsmönster (tung-lätt-lätt) som lyssnaren tillägger eller tillfogar ett klingande förlopp – en strukturerande princip som inte är beroende av faktiska betoningar i musiken.
-Metrum som process och tillblivelse – ett reslutat av (i motsättning till en förutsättning för) lyssnarens fortlöpande tolkning av den klingande musiken.
-En formulaisk förståelse av metrum – ett stil-/kulturspecifikt begrepp om rytmiskt släktskap som förhandlas kontinuerligt. Formel antyder här någonting som förblir igenkännbart som det samma även om det exakta utförandet varierar. Rytmiskt släktskap (samma metrum) mellan olika realiseringar etableras i en fortgående utprövning av olika rytmiska ”lösningar” utan att det finns en specifik originalform eller idealtyp som fungerar som referens.

Den 25. mars forsatte seminaret med følgende foredrag av Jan-Petter Blom Professor emeritus, Universitetet Bergen og Per Åsmund Omholt Ph.D., Førsteamanuensis, HiT Rauland:

Hva ”gjør” en god dansespelemann?
Jan-Petter Blom: Seminarinnlegget bygger på noen momenter fra en artikkel som ble publisert i Russel, I & Alburger, M. A. (red.) i 2006 med tittelen ”Making the music dance: dance connotations in Norwegian fiddling”, og tar sikte på å diskutere noen sider ved forholdet mellom musikkens melodisk-rytmiske motiver, herunder tidsinndelinger og strøkfraseringer, og den rytmiske strukturen (metrikken) i folkelige dansetradisjoner. Viktige sider ved dette spørsmålet er utførlig diskutert og analysert av Mats Johansson i hans doktorgradsavhandling med tittelen Rhythem into Style: Studying Asymetric Grooves in Norwegian Folk Music. Spørsmålet Blom ønsker å ta opp er hva som må til for at musikken skal oppleves som dansbar, at den er god å danse til, at den ”svinger” og har organisk ”flyt”.
Fellesskap i utøving og oppleving av danserytmer i et miljø bygger på delte erfaringer, dvs. felles kunnskap. Slik kunnskap representerer i alt vesentlig kroppsliggjorte erfaringer som skriver seg fra sosial praksis og er med andre ord eksempler på såkalt ’handlingsbåren kunnskap’ (tacit knowledge). Enkelte musikkteoretiske begreper for metrikken er mildest talt lite dekkende for mangfold og betydningsbærende forskjeller.
En god dansespelemann har dansen i kroppen og ”danser på fela”. Det er en rimelig antakelse at spelemannen gjerne velger slåtter som passer til det han føler er det rette uttrykket, at variasjoner i uttrykket ikke bare er forenlig med, men også formidler rammen (danserytmen). Utover dette er det ingen grunn til å tro at dansen i musikken beror på bevisste valg av uttrykksmidler. Det er også et spørsmål om hva som kommer til uttrykk i musikken og hva som ”leses” inn i den. Blom ønsker å drøfte disse spørsmålene ved å sammenligne forholdet mellom danserytmer og dansespill fra ulike lokale tradisjoner. Metoden er forhåpentligvis egnet til å undersøke i hvilken grad og på hvilken måte et skifte i ”rytmedialekt” betyr en forskjell i det musikalske uttrykket, det vil si å identifisere forskjeller vi vanligvis ”hører”.

Dialekt og endring
Per Åsmund Omholt setter gjennom konkrete eksempler fra 1800-tallet og fram til i dag søkelys på endring i norske spel- og dansetradisjoner. Forskjellige skriftlige og klingende kilder kan fortelle oss om mulige endringer i en del områder i nær eller fjernere fortid, eksempelvis hva angår dansetakten i springar. Hos eksempelvis L.M. Lindeman og Rikard Berge finnes hentydninger om pols- og springarrytme som står i konstrast til dagens oppfatninger.
Særlig vil et bredt (men sprikende) kildemateriale som angår springaren i Krødsherad i Buskerud danne basis for diskusjon. Viktige spørsmål kan reises:
-Hvordan svarer endring til ideer om dialekter i spel og dans?
-Hvordan skal vi forholde oss til slike endringer i dag i et bevarings- og eller videreføringsperspektiv?
-Hva er ”rett” og ”feil”?
-Pågår endring i dag, og hvilke prosesser ligger i så fall bak?

Etter foredragene fulgte en paneldebatt hvor de henved 20 seminardeltakere ble innbudt til bred diskusjon rundt seminarets tema: Rytme - Dans – Dialekt.

Kva skjer?

Paneldebatt under Norsk folkemusikklags seminar i Oslo 2011. Fra venstre Jan-Petter Blom, Mats Johansson og Per Åsmund Omholt. Foto: Ola Graff